Det er ingen hemmelighet at jeg er fan av Soho House og har bodd på mange av deres hoteller rundt om i verden. Noen hus er helt eksepsjonelle og andre er rett og slett slik man forventer at et trendy og fremoverlent hotellkonsept skal være. For første gang skulle jeg oppleve dårlig service og logistikk i ett av deres hus. Jeg har lenge fulgt med på Soho House Amsterdam og da det endelig åpnet for to måneder siden var jeg raskt ute med å bestemme meg for å teste det nye hotellet.

Det kryr av gode hoteller i Amsterdam og det er noe for enhver smak, enten du vil bo på nattklubbhotellet W eller nabolagshotellet Hoxton, eller kanskje start-up hotellet Moxy. Det er en by hvor nesten alt er lov og alt er tilgjengelig.

Litt sightseeing ble det over Amsterdams sine vakre broer og kanaler.

Jeg dro ikke til Amsterdam for å oppleve byen, jeg dro for å teste hoteller. Skal jeg være oppdatert i mitt yrke må jeg vite hva gjestene vil ha, og oppleve hva som finnes i de hotellkategoriene jeg selv skal være med å skape nye hoteller i. Og det er nok de som vil påstå at jeg ikke er en enkel gjest å ha i hus, men jeg krever nok ikke mer enn andre burde kreve for prisen de betaler for et hotellopphold. Alt står i relasjon til pris. Dersom du betaler kun for en god hotellseng er det begrenset for hva du kan kreve av service. Men om bor du på de såkalte beste hotellene og betaler en høy pris for rommet skal du kunne forvente en høy grad av service. Det er slik i alle bransjer, betaler du mer - er kravene til kvalitet og leveranse høyere.

Soho House Amsterdam har 79 rom, takterrasse med basseng, spa og Cecconi´s restaurant.

Det startet egentlig med selve romreservasjonen som ble masse frem og tilbake før rommet endelig var booket. Da jeg var booket inn og bekreftelsen sendt, fikk jeg plutselig et par dager senere en mail om tilbud på de samme datoene en gang til. Bookingen hadde ikke registrert at jeg var allerede booket inn. Det står i bekreftelsen at de skal debitere kredittkortet for 1 natt som depositum, men de trekker for 2 netter. Det er slike små detaljer som kanskje ikke er så viktig, men de bruker av min tid som jeg kunne brukt på noe annet. Ved ankomst er det ingen i døra som ønsker deg velkommen. Resepsjonen er innredet slik at innsjekkingen foregår rett foran hotellheisene som gjestene går inn og ut av. Slikt blir det kaos av. Når vi ankom var lobbyen full med folk og stor pågang på heisene. Vi måtte flytte oss flere ganger for i det hele tatt gi plass til gjester som skulle opp i heisene. Resepsjonistene er stresset, akustikken er dårlig. Hun som sjekker oss inn kunne like godt vært en robot, hun trykker på Play-knappen og så kommer all informasjon om hva vi trenger å vite uten innlevelse. Joda, alt er helt greit, vi får rommet vårt og innsjekkingen er effektiv, men føler vi oss velkomne? Nei.

Soho House sitt interiørteam er ekstremt gode på detaljer og rommet vi får er nydelig innredet med en fantastisk takhøyde. Bygget er fra 1930 og var et gammelt ”traders house” før det ble skole i 1970. Etter at skolen var lagt ned har det stått tomt. De har fått noen helt nydelige hotellrom ut av det gamle bygget og minner meg raskt på hvorfor jeg liker Soho House så godt. Det er ”Instagram øyeblikk” overalt og et ønske om å kjøpe alt man ser.

Jeg knipser i vei, åpner alt av skuffer og skap, mens Kristian slapper av på sengen. Plutselig får han et ekstremt hosteanfall som ikke gir seg. Jeg kjenner meg også tørr i halsen, men reagerer ikke så mye på støv som han gjør. Vi åpner vinduet på rommet for å lufte litt og bestemmer oss for å gå til lunsj i klubbetasjen. Det er en avslappende stemning i restauranten, her har de skapt den dagligstuen som alle hotell bør ha. Stedet du kan oppholde deg til ulike formål gjennom dagen. Vi blir møtt av en vertinne som finner et hyggelig bord til oss, og der blir vi sittende... uten et spørsmål om vått eller tørt, leeenge.. Vertinnen vimser rundt i rommet, men har ikke øyekontakt med oss som ønsker å bestille. Til slutt kommer det en ung gutt bort og tar bestillingen. Menyen er herlig og maten smaker kjempegodt. Men de fleste som jobber der er ”too cool for school”. Du vet når de ikke har tid til å stoppe opp og høre bestillingen din ferdig, men er i ferd med å gå før du har fullført setningen. Det er ekstremt irriterende. Personalet er ikke tilstede. De er ikke opptatt av at du skal ha et godt måltid og oppleve god service, de er mer opptatt av hverandre og hvordan de selv ser ut. Det funker ikke!

Vi går til takterrassen og nyter solstrålene som titter frem. Her er det oppvarmet basseng, gode store solsenger, avslappende musikk og utsikt over byen. Det må være byens beste hot-spot på en sommerdag. Vi ligger lenge og slenger på solsengene, ingen kommer bort for å høre om vi vil ha noe å drikke.. personalet er ikke å spotte. Jeg er klar over at sesongen er over, men baren på taket er fortsatt åpen.

Selv om hotellbransjen har blitt flinkere på å bygge bedre treningsrom, er det fortsatt veldig vanlig at de er overfylte med dårlige apparater, teppe på gulvet og plassert i en kjeller uten vinduer. Her har Soho House skjønt at de skal de imponere dagens hotellgjest må treningsrommet være noe av de beste de kan tilby. Og det slår heller ikke feil på dette hotellet. Både The Ned i London, White City House og Soho House Amsterdam har veldige bra hotellgym. God service ved ankomst, velutdannede PT´r og effektive apparater. For hotellutviklere, anbefaler jeg å sjekke ut de tre hotellene. Omkledningsrommene er en attraksjon i seg selv. Sjelden du har lyst å oppholde deg i en garderobe, det vil du her.

Tilbake på rommet etter en god treningsøkt håper vi at lufta er renere og mindre støv. Men jeg vet at byggestøv tar tid å få ut, og spesielt i et gammelt bygg. Det klør i halsen og på dette rommet kan vi ikke sove. Når vi melder fra i resepsjonen virker det ikke helt ukjent at de er plaget med dette og vi får kjapt et nytt rom. En veldig hyggelig jente i resepsjonen følger oss opp, og ordner også allergivennlige sengetøy for at vi skal være sikre på at vi får en god natt. Og vi sover veldig godt den natten, uten hosting og tørr hals.

Maten er kjempegod på Soho House. De har en god vegansk meny! Courtesy of Soho House.

Et av høydepunktene med å bo på Soho House er deres anerkjente restaurant Cecconi´s. Det er et italiensk brasseri med helt fantastisk mat som finnes verden rundt. Det er et av mine favorittkonsepter. Vi gleder oss til en kveld på Cecconi´s og vil starte med en drink i baren. Foran oss står sønnen til Will Smith med hans entourage og prøver å få plass i restauranten som ser ut til å funke dårlig da det er fullt. Det er vel kanskje ikke daglig kost for de å bli avvist, men verten i døra behandler alle likt, og som han skal. Har du reservert bord, er du velkommen. Vi blir henvist til en hyggelig sittegruppe i baren og blir fortalt at noen henter oss så snart bordet vårt er klart. Vi sitter der, full av forventning til kvelden fordi vi har hatt så mange gode restaurantopplevelser i Cecconi´s. Men ingen ser oss, servitørene vimser forbi uten å registrere at vi er kommet. Kristian går til en hyggelig bartender og spør om to glass champagne, hvorav han svarer, det er bordservering så det kommer noen bort til dere straks. Men 10 minutter senere tenker vi at champagnen lar vente på seg, så vi gjør et nytt forsøk i baren. Da kommer bartender selv bort til oss og beklager ventetiden og spanderer to glass. Det er liksom ikke flyt noen steder på huset. Kanskje fordi de mangler innkjøring, eller service trening, men de hadde kommet utrolig langt bare ved å registrere gjestene sine med øyekontakt og et smil. I restauranten er det akkurat samme greia som i baren. Alt tar lang tid. Flaks for oss at vi har god tid og skal ingen steder den kvelden. Og siden maten og selskapet er veldig bra blir det en topp kveld.

Ettersom jeg bor ofte på hoteller er det noen ting som jeg alltid gleder meg til - og det er frokosten. Jeg vet de fleste gjester er opptatt av en god seng og frokost. Det kan være prikken over i´en under et opphold. Jeg liker at Soho House har en meny du må bestille fra, og ikke en buffet. De har masse retter på menyen som frister, men vi går for noe så enkelt som stekt egg og bacon. Det tar 40 minutter å få maten og da må vi slenge den i oss fordi vi har en avtale. I mellomtiden har vi etterlyst maten, ingen beklager at det har tatt så lang tid, istedenfor unngår de å se på oss. Men igjen, det smaker godt. Det er med glede jeg kan bekrefte at kjøkkenet på Soho House Amsterdam er meget bra fordi vi har testet alt.

Ved utsjekk er det igjen kaos, bagasjerommet ligger ikke i nærheten av resepsjonen så i lobbyen er fullt av bagasje fordi resepsjonistene har ikke tid å lagre den. Systemet er nede så vi må vente med utsjekk, men det er slikt som skjer. Når det blir vår tur, blir jeg pekt videre på en litt sur måte ”at det er ikke hun som sjekker ut, jeg må gå til henne”. Så vi flytter på oss igjen. Ingen spør meg om jeg har hatt et godt opphold, hva som var bra eller om det var noe de kunne gjort bedre. Det er nytt hotell, jeg vil anta at de bør være interesserte. Mannen som står foran meg og har sjekket inn er i sjokk da han blir fortalt at han må ta av seg slipset hvis han vil spise i klubbrestauranten. Han er trendy antrukket, men har slips, det er ikke greit. Han sier, i 2018 er det vel ikke vanlig at dresscode på et hotell er så strengt. Trodde det var gamle Ritz som opererte med slikt. Men nei, av med slipset, ellers ingen mat.

Jeg må le, det hele virker som en parodi. Enten har Soho House vokst seg for store for fort og har nå fått litt voksesmerter, ellers er det bare vanskelig å rekruttere gode folk i Amsterdam. Resepsjonssjefen heter Tess og er meget serviceinnstilt, men hun har litt av en jobb med teamet for at servicen skal sitte.

Courtesy of Mr Porter Steakhouse Amsterdam. The perfect dining spot!

Til motsetning av det vi har opplevd på Soho House spiser vi på nabohotellet W i deres restaurant Mr Porter som blir en helt unik opplevelse. Servicen er bra fra øyeblikket vi trer inn i restauranten. Servitøren vår som heter Eva er et funn for W. Hun kan faget sitt, og det kan også hennes kollegaer der. Dette stedet anbefaler jeg til alle som besøker Amsterdam.

Det er kanskje ikke status for mange å jobbe i hotellbransjen, og det er vanskelig å finne gode folk, men vi må streve etter å ansette folk som vil yte god service og har som ønske å være der for gjesten. Skal vi levere service i verdensklasse er det viktig at man forstår at hvert eneste møte med gjest betyr noe. Vi kan ikke si, du skulle vært her i går, da var vi bra da. Vi må være bra hver eneste dag. Det er vanskelig, men vi kan få det til hvis vi har de rette folka! Og et kult trendy hotell er heller ikke verdt noe uten de gode folka.

All images are private or courtesy of Soho House Amsterdam.

Det hjelper ikke å ansette kule, pene og trendy folk dersom de ikke kan service!